enteignen
[ɛntˈʔaɪ̯ɡnən]
- Präsens (er/sie/es):
- enteignet
- Präteritum (er/sie/es):
- enteignete
- Partizip II:
- enteignet
- Hilfsverb:
- haben
1man hat ihn enteignet
اورا از چیزی خلع ید کردند
Verb
- enteignen
Grammatik von چیزی را از کسی سلب کردن
Verb
- Mit Vokalzeichen
- چیزی را از کِسی سَلب کَردَن