verwöhnen
[fɛɐ̯ˈvøːnən]
- Präsens (er/sie/es):
- verwöhnt
- Präteritum (er/sie/es):
- verwöhnte, verwöhnete
- Partizip II:
- verwöhnt
- Hilfsverb:
- haben
1Junge Eltern verwöhnen oft ihre Kinder.
والدین جوان اغلب کودکان خود را نازپرورده میکنند.
Verb
- verwöhnen
Grammatik von ننر کردن
Verb
- Mit Vokalzeichen
- نُنُر کَردَن