stottern
[ˈʃtɔtɐn]
- Präsens (er/sie/es):
- stottert
- Präteritum (er/sie/es):
- stotterte
- Partizip II:
- gestottert
- Hilfsverb:
- haben
1er stottert
زبانش گرفته است
Verb
- stottern
Grammatik von لکنت خوردن
Verb
- Mit Vokalzeichen
- لُکنَت خوردَن
[ˈʃtɔtɐn]
1er stottert
زبانش گرفته است