entkräften
[ɛntˈkʁɛftn̩]
- Präsens (er/sie/es):
- entkräftet
- Präteritum (er/sie/es):
- entkräftete
- Partizip II:
- entkräftet
- Hilfsverb:
- haben
1Sie entkräftete sein Argument.
برهان او را باطل کرد.
Verb
- entkräften
[ɛntˈkʁɛftn̩]
1Sie entkräftete sein Argument.
برهان او را باطل کرد.